Varsågoda - norska Drift reglementet

REGLEMENT FOR DRIFTING

FRITT översatt från det amerikanska reglementet

----------------------------------------------------------------------------------------

Det tekniske regelverket er delt i to klasse. En for lopsbiler og en for gatebiler.

TEKNISK REGLEMENT
Lisensierte biler:

Klassen er åpen for alle lisensierte biler som oppfyller kravene i teknisk reglement. Som lopsbil godkjennes serieproduserte biler som er produsert i et minimum av 200 eksemplarer i en 12 mnd. periode. Det kan imidlertid gis dispensasjon av NBF i spesielle tilfeller.

1. Motor
Fri trimming.

1.1 Smoring
Fritt, men oljekjoler skal monteres på egnet sted innenfor bilens originale konstruksjon. Dog ikke i kupeen. Alle trykksatte oljeslanger skal ha koblinger av fast type.

1.2 oljeoppsamler
Jfr. NSR § 307 J

1.3 Kjoling
Fritt, men skal monteres innenfor karosseriets begrensninger. Dog ikke inne i kupèen.

1.4 Eksos
Fritt. Stoy maks. 100dB(A) målt i henhold til NSR § 303. NBF kan i visse tilfeller gi dispensasjon fra målemetoden.

2. Bensinsystem
2.1 Tank
Sikkerhetstank er tillatt. Drivstoff skal være i henhold til NSR § 307Q.

2.2 Pumper, slanger, filtre
Fritt.

3. Drivverk
3.1 Girkasse, differensial, clutch, drivaksler
Fritt.

4. Forstilling
4. 1 oppheng, styring, stag, stottdempere
Fritt. Innfestinger får flyttes eller modifiseres og ekstra stag får monteres

5. Bakstilling
5. 1 oppheng, aksel, stag, stottdempere
Fritt. Innfestinger får flyttes eller modifiseres og ekstra stag får monteres

6. Bremser og hjul
6. 1 Bremser
To-krets bremsesystem. Det er ikke tillatt å bearbeide felger/kalippere for å få plass til storre bremser. Ellers fritt.

6.2 Felger
Fritt innenfor begrensingen av skjerm, hjulhus og hjuloppheng

6.3 Dekk
Minste monsterdybde for start i trening og lop er 1,6 mm. Det henvises til liste over godkjente dekk.

7. Betjeningshendler
7.1 Pedaler
Fritt. Pedalboks er tillatt.

7.2 Håndbrems
Fritt. Hydraulisk håndbrekk er tillatt

7.3 Girspak
Fritt. Såkalt "short shift" er tillatt.

7.4 Ratt
Fritt.

8. Karosseri
Bilens karosseri skal være rettet og pent lakkert for hvert lop.

8.1 Dorer, panser, skjermer og bakluke
Materiale er fritt hvis den originale form er beholdt. Bredere skjermer er tillatt. På panser må orginal lås fjernes og erstattes med panserlåser som kan åpnes fra utsiden. Det er tillatt med stylingdetaljer og luftinntak/scoop.

8.2 Stotfanger
Fritt.

8.3 Spoilere
Fritt.

8.4 Ruter
Frontruten skal være av laminert glass eller polykarbonat plast min. 5 mm tykk. I de resterende ruter er materialet fritt, men rutene skal være gjennomsiktige og i original storrelse.

8.5 Tauekroker
Jfr. NSR § 307

8.6 Brannvegg
Jfr. NSR § pkt. 9.3


9. Elektrisk
Det elektriske systemet er fritt, men bilen må ha fungerende lys i hendhold til kjoretoyforskriftene. Varmeapparat må være inntakt. Elektriske vinduer, speil, soltak, aircondition etc. får fjernes.

9.1 Batteri
Er batteriet plassert i kupéen, må det dekkes med et isolerende og lekkasjefritt materiale. Batteriet skal være godt festet. Batteripolene skal være isolert for å forhindre kortslutning.

9.2 Hovedstrombryter
Hovedstrombryter i henhold til NSR § 307A er påbudt.

10. Sikkerhetsutstyr
10.1 Beskyttelsesbur
Beskyttelsesburet skal ha dorstrever på forerside, og 2 strevere bakover fra boylens hoyeste del. Minimum 6 innfestninger til karosseriet i henhold til NSR § 304. Boylen skal være bygget i henhold til byggetegningene i bilsportsboka og i de materialer som er spesifisert der. Alternativt kan bur være fra en godkjent burbygger og utstyrt med sertifikat fra denne. Bur utstyrt med sertifikat får ikke endres, sveises, eller bearbeides. Buret kan brukes som en forsterkning/oppstiving av karosseriet.

10.2. Sikkerhetseler
Minimum 4 punkts sele med sentral lås i henhold til NSR § 304.8

10.3. Forerstol
Forerstol i henhold til NSR § 304.9

10.4 Brannslukker
Brannslukker anbefales. Dersom brannslukker monteres skal dette gjores i henhold til NSR § 304.10

11. Dekor
11.1 Startnummer
Startnummer skal plasseres i bakre siderute og i frontrutens ene ovre hjorne slik at det er godt synlig. Foreren beholder samme startnummer gjennom hele sesongen.

11.2 Navn
Forerens navn skal stå sammen med startnummer i bakre siderute.

11.3 Reklame
Reklame kan plasseres hvor som helst på karosseriet og skal være fagmessig utfort. Reklame er tillatt på ruter, men foreren skal ha god sikt ut av fremre sideruter og frontrute.

Registrerte biler:
Klassen godtar gateregistrerte biler som ikke passer inn i regelverket for lisensierte biler men tilfredstiller kravene i regelverket for registrerte biler. Biler med cabriolet kan evt. delta etter vurdering av NBF. Utenlandsregistrerte biler (godkjent av respektive lands myndigheter) tillates å delta med forer fra samme land. Biler som deltar i klassen for registrerte biler skal ha gyldige oblater og EU-godkjenning for inneværende år.

1. Motor
Fri trimming.

1.1 Smoring
Fritt, men oljekjoler skal monteres på egnet sted innenfor bilens originale konstruksjon. Dog ikke i kupeen. Alle trykksatte oljeslanger skal ha koblinger av fast type.

1.2 oljeoppsamler
Jfr. NSR § 307 J

1.3 Kjoling
Fritt, men skal monteres innenfor karosseriets begrensninger. Dog ikke inne i kupèen.

1.4 Eksos
Fritt. Stoy maks. 100dB(A) målt i henhold til NSR § 303. NBF kan i visse tilfeller gi dispensasjon fra målemetoden.

2. Bensinsystem
2.1 Tank
Dersom original tank byttes til sikkerhetstank, skal denne plasseres på original plass. Drivstoff skal være i henhold til NSR § 307Q.

2.2 Pumper, slanger, filtre
Fritt.

3. Drivverk
3.1 Girkasse, differensial, clutch, drivaksler
Fritt.

4. Forstilling
4. 1 oppheng, styring, stag, stottdempere
Fritt. Innfestinger får flyttes eller modifiseres og ekstra stag får monteres

5. Bakstilling
5. 1 oppheng, aksel, stag, stottdempere
Fritt. Innfestinger får flyttes eller modifiseres og ekstra stag får monteres

6. Bremser og hjul
6. 1 Bremser
To-krets bremsesystem. Det er ikke tillatt å bearbeide felger/kalippere for å få plass til storre bremser. Ellers fritt.

6.2 Felger
Fritt innenfor begrensingen av skjerm, hjulhus og hjuloppheng

6.3 Dekk
Minste monsterdybde for start i trening og lop er 1,6 mm. Det henvises til liste over godkjente dekk.

7. Betjeningshendler
7.1 Pedaler
Fritt. Pedalboks er tillatt.

7.2 Håndbrems
Fritt i henhold til kjoretoyforskriftene.

7.3 Girspak
Fritt. Såkalt "short shift" er tillatt.

7.4 Ratt
Fritt.

8. Karosseri
Bilens karosseri skal være rettet og pent lakkert for hvert lop.

8.1 Dorer, panser, skjermer og bakluke
Materiale er fritt hvis den originale form er beholdt. Bredere skjermer er tillatt. På panser må orginal lås fjernes og erstattes med panserlåser som kan åpnes fra utsiden. Det er tillatt med stylingdetaljer og luftinntak/scoop.

8.2 Stotfanger
Fritt.

8.3 Spoilere
Fritt.

8.4 Ruter
Frontruten skal være av laminert glass eller polykarbonat plast min. 5 mm tykk. I de resterende ruter er materialet fritt, men rutene skal være gjennomsiktige og i original storrelse.

8.5 Tauekroker
Jfr. NSR § 307

8.6 Brannvegg
Jfr. NSR § pkt. 9.3

8.7 Speil
obligatorisk i henhold til kjoretoyforskriftene.

9. Elektrisk
Det elektriske systemet er fritt, men bilen må ha fungerende lys i hendhold til kjoretoyforskriftene. Varmeapparat må være inntakt. Elektriske vinduer, speil, soltak, aircondition etc. får fjernes.

9.1 Batteri
Er batteriet plassert i kupéen, må det dekkes med et isolerende og lekkasjefritt materiale. Batteriet skal være godt festet. Batteripolene skal være isolert for å forhindre kortslutning.

10. Sikkerhetsutstyr
Beskyttelsesbur er ikke påbudt, men tillates montert etter NSR § 304.

10.1 Beskyttelsesbur
Beskyttelsesburet skal ha dorstrever på forerside, og 2 strevere bakover fra boylens hoyeste del. Minimum 6 innfestninger til karosseriet i henhold til NSR § 304. Boylen skal være bygget i henhold til byggetegningene i bilsportsboka og i de materialer som er spesifisert der. Alternativt kan bur være fra en godkjent burbygger og utstyrt med sertifikat fra denne. Bur utstyrt med sertifikat får ikke endres, sveises, eller bearbeides. Buret kan brukes som en forsterkning/oppstiving av karosseriet.

10.2. Sikkerhetseler
Minimum 3 punkt sele. Fia godkjent 4 punkt eller mer er tillatt.

10.3. Forerstol
orginal eller i henhold til NSR § 304.9

10.4 Brannslukker
Brannslukker anbefales. Dersom brannslukker monteres skal dette gjores i henhold til NSR § 304.10

11. Dekor
11.1 Startnummer
Startnummer skal plasseres i bakre siderute og i frontrutens ene ovre hjorne slik at det er godt synlig. Foreren beholder samme startnummer gjennom hele sesongen.

11.2 Navn
Forerens navn skal stå sammen med startnummer i bakre siderute.

11.3 Reklame
Reklame kan plasseres hvor som helst på karosseriet og skal være fagmessig utfort. Reklame på rutene er kun tillatt på bakre sideruter, samt streamer på frontrute/bakrute.

tillägg....

KONKURRANS REGLEMENTET

----------------------------------

1 Hva er Drifting?

Drifting er kort fortalt en bilsportsgren som går ut på å kontrollere en bil i kontrollert sladd gjennom en loype eller rundt en bane. Grenen kjores på asfalt og dommes utifra stil og presisjon, fremfor tid. Drifting er en gren som tar alle hoydepunktene fra tradisjonell motorsport og komprimerer det i en actionfyllt pakke.

2 Konkurranseformat
2.1 Trening
For hver konkurranse vil alle deltakerene få minst én gjennomkjoring av loypa. Imidlertid vil det så sant det er mulig bli satt av 2x 45 minutter trening for de fleste konkurranser, avhengig av banens utforming og antall deltakere.

2.2 Kvalifisering
Startfeltet vil bli delt opp i grupper. Under kvalifiseringen vil hver gruppe kjore minst to omganger hvorav én er "warm-up" og én er tellende. Dersom det er tid til det vil det bli kjort tre omganger hvorav én er "warm-up" og to er tellende.

Den beste av de to tellende rundene er den som avgjor hvorvidt man kvalifiserer blant "Best 16".

Konkurransen er basert på Pro Drift stigen. Oppsamlede poeng fra kvalifiseringen avgjor hvem som moter hvem. Parkjoringen vil foregå på folgende måte: 1 vs. 16; 2 vs. 15; 3 vs. 14; 4 vs. 13; 5 vs. 12; 6 vs. 11; 7 vs. 10; 8 vs. 11; 9 vs. 10.

2.3 Elimineringsrunder
Hvert par vil utifra Pro Drift stigen konkurrere om en plass i neste elimineringsrunde. Ved tandem drifting vil den med lavest poengsum fra kvalifiseringen ligge foran forste omgang. I andre omgang bytter de plass.

Dersom lopsleder ikke tillater tandem drift vil hver forer kjore to solo omganger der den foreren med hoyest poengsum etter begge omgangene går videre.

Lopsleder står fritt til å bestemme hvem som får kjore tandem og hvem som må kjore solo. Dersom en deltaker ikke onsker å kjore tandem må deltakeren informere lopsleder om dette. En deltaker kan ikke tvinges til å kjore tandem. Dette for å sikre at sikkerheten ivaretas for begge forere ettersom nivået kan variere.

Elimineringsrundene vil bestå av 1/16 finale, 1/8 finale, 1/4 finale, semifinale, bronsefinale og finale.

3 Bedomming og poengsystem
Dommerpanelet vil bestå av tre dommere. De vil sammen bedomme hver omgang utifra en skala fra 0 til 10 i tre kategorier. Totalsummen fra de tre dommerene gir deltakerens poengsum i gjeldene omgang.

Eksempel på poengtabell:


3.1 Kategorier
Drifting dommes på samme måte som isdans, snowboard og andre sporter der et dommerpanel avgjor hvem som vinner. I likhet med de andre sportene er det også i drifting noen kriterier som legges til grunn for hver poengkategori. Disse kriteriene tolkes så av hver enkelt dommer som så gir poeng umiddelbart etter endt omgang. Dommerens avgjorelse er endelig og kan ikke ankes.

3.1.1 Entry speed & drift angle
Inngangshastighet og drift vinkel er de to mest synlige aspektene ved en drift. For å score hoyt må foreren vise at han er toff nok til å angripe svingene i hoy hastighet og med sladd.

Vinkelen er det som kan gi mest poeng. Med vinkel menes bilens vinkel i forhold til fartsretningen. Det er flere faktorer i dette kriteriet. Lengden på sladden, samt gjennomsnittelig vinkel gjennom hele sladden gir begge deler mye poeng. Dersom foreren mister mye fart i et forsok på å holde en bred sladd trekker dette ned. Hoy fart og ekstrem vinkel må til for å gi full pott.

3.1.2 Smoothness, transition & line
I tillegg til å ha en bred sladd og hoy fart, kreves det også presisjon og kontroll i særklasse for å få hoyest mulig poengsum. Overgangen mellom svinger, og kontrolleringen av kontrasladder vektlegges også under dette punktet. Overgangene fra side til side skal forgå så kontrollert og presist som mulig.

Idealsporet er også et vesentlig punkt. Ved å treffe alle tangeringspunkter viser foreren at han mestrer det å kontrollere bilen med maksimal presisjon. Det er tillatt å slippe et bakhjul utenfor banen på vei inn og ut av svingene, og bruke dette for å holde sladden lengst mulig.

3.1.3 Presentation & exibition value
Drifting handler ikke bare om teknikk, det handler også om stil og måten en utover presenterer seg selv på. Som i all annen sport er det om å gjore å skille seg ut fra mengden og hente frem det lille ekstra. En god driftingforer klarer å hente frem de kvalitetene som er unike for seg selv, og vise dette tydelig gjennom hele konkurransen. Hver forer bor ha en unik stil, og kunne presentere denne på en best mulig måte.

En god presentasjon kan også kompensere for evt. småfeil på det tekniske. Drifting skal være show, og jo mer energi og entusiasme en forer viser, jo mer show er det for publikum.

En faktor ved å presentere seg er bla. Dekkroyk. En forer med en motorsterk bil kan kompensere for dårligere presisjon ved å legge igjen mye dekkroyk. En forer med en motorsvak bil kan på sin side kompensere for lite royk ved å kjore et hoyt tempo med god presisjon og halsbrekkende vinkler. Vanlig for en forer av en motorsvak bil er å kaste bakhjulet utenfor banen og andre ekstreme manovrer for å holde sladden uten motorkraft.

3.2 Tandem drifting "Tsuiso"
"Tsuiso" er det japanske uttrykket for Twin Battle Drift, som er den mest spektakulære formen for drifting. I tandem er det ikke bare de vanlige kriteriene som gjelder, men også hvordan forerene forholder seg til hverandre. Taktikk er en stor del av en tandem konkurranse. Et perfekt tandem er kanskje det mest spektakulære drifting kan by på, og er en vanvittig demonstrasjon av bilkontroll.

Tandem bedommes på samme måte beskrevet tidligere, men i tillegg må dommerene bruke all sin erfaring for å forsoke og tolke forerenes taktikk, samt at de også må ta hoyde for de forskjellige bilenes potensiale.
De to hovedtaktikkene er offensiv og defensiv kjoring.

3.2.1 offensiv
Normalt er det den foreren som ligger bak og jager som har den offensive rollen. På samme måte som en jagerpilot i combat, er hans oppgave å folge bilen foran og ikke miste kontakten
Det er to vanlige taktikker i en offensiv posisjon. Den ene er å folge bilen foran så tett så mulig for å demonstrere at man har full kontroll over situasjonen og at man har mer å gå på. Alternativ nummer to er å forsoke å stjele idealsporet fra bilen foran og passere denne. Dette gjores ved å ha en liten luke til bilen foran inn i svingen, for så å forsoke å holde en hoyere hastighet og smalere linje. Imidlertid må vinkelen på sladden opprettholdes best mulig for unngå trekk i poeng.

I en offensiv posisjon er man helt avhengig av å overgå lederbilen for å score mest mulig poeng

3.2.2 Defensiv
Den idéelle defensive strategien er å klare å gjennomfore loypa i et hoyere tempo enn den jagende bilen, uten å ofre vinkel eller presisjon. Dersom lederbilen strekker i fra bilen bak er det en maktdemonstrasjon som gir god uttelling når poengene skal deles ut. Dersom det ikke er mulig å kjore i fra bilen bak er må det taes i bruk andre teknikker.

En vanlig måte å finte ut den jagende bilen på er å gå langt ut på vei inn i svingen. Dette vil lure den jagende bilen til å forsoke en trangere linje i et håp om å kunne passere. Dersom lederbilen så knekker inn brått og kutter inn foran den jagende bilen er denne nodt til å slakke av på tempoet for å unngå sammenstot. Dersom bilen bak da allerede ligger på grensen av maksimal sladdevinkel, vil reduksjonen i hastighet hoyst sannsynlig fremkalle en stoppsladd eller en snurring, noe som vil gi seier til lederbilen.

Imidlertid er det en hårfin balanse mellom å kjore taktisk og usportslig. I Japan mister man status dersom man bevisst odelegger for konkurrenten, og dette vil også gi trekk i poeng. Man skal altså lure konkurrenten til å gjore feil, ikke tvinge han til å gjore en unnamanover...

är det någon som översätter reglementet till svenska?

jag hjälper gärna till med det annars... Om nu ingen jobbar på det... jag anser mig kunna lite i alla fall

Magnus.....

kanske splitta ?
.
.
.
.
.
.
. MVH/
..........Kristian

Re: Varsågoda - norska Drift reglementet

KristianAE86 har du en länk till reglementet på engelska som du kan lägga upp? är ingen höjdare på norska och likheterna mellan språken gör att det kan bli väldigt fel när man tror att man vet vad något betyder

Re: Varsågoda - norska Drift reglementet

Erik Norberg skrev:

KristianAE86 har du en länk till reglementet på engelska som du kan lägga upp? är ingen höjdare på norska och likheterna mellan språken gör att det kan bli väldigt fel när man tror att man vet vad något betyder

hejs

beklagar men det har jag ej - fick det förra sommaren av en bekant i USA via mail.